Arkiv for kategorien ‘Foto’

Den kinesiske mur ved Badaling

2009-10-15

Dagen i dag har jeg brukt på den kinesiske mur, noe som var imponerende flott.

Jeg hadde egentlig tenkt å booke meg inn på en fellestur som hotellet jeg bor på arrangerer, men syntes det virket som de satte av veldig lite tid til å rusle rundt på muren slik jeg så for meg at man burde gjøre, så da tenkte jeg at jeg jo kunne gjøre et forsøk på egenhånd, også eventuelt booke meg inn i morgen om det feilet.

Det er flere steder man kan komme til muren uten å dra veldig langt ut fra Beijing by, Badaling er vel en av de mer populære stedene noe som gjorde meg litt skeptisk, samtidig er det såvidt jeg vet det eneste stedet det går tog til og det virket attraktivt. Det jeg gjorde for å komme fram til muren var å ta T-banen til Xizhimen (linje 2, 4 og 13 går alle dit), derfra skulle det bare være en kort gåtur til Beijing Station North, og det var det bare man fant ut hvor man skulle gå : – )

Inne på stasjonen sleit jeg litt med at damen som solgte billetter til S2 ikke skjønte hva jeg sa eller skreiv og jeg skjønte ikke hva hun forsøkte å fortelle meg. En annen passasjer som snakket litt engelsk anbefalte meg å gå til billettsalget nede i kjelleren og der satt det ei jente som både snakket engelsk og som gjerne solgte meg en billett fra Beijing til Badaling. Hun gjorde også det jeg skrev i går om dyre togbilletter til skamme, for førsteklasse denne turen som tar en drøy time kostet bare CNY 17 hver vei – kanskje det bare er ekspresstogene med sovekupé som er dyre?

Etter en liten time venting, siden jeg hadde rotet og ikke nådde det toget jeg først hadde planlagt, så stod Y575 klar for avgang og jeg var klar for Muren!

Utrolig lange plattformer på denne stasjonen, toget med seks vogner og to lokomotiv tok bar en liten del.

Y575 som jeg tok fra Beijing til Badaling.

Togreisen gikk veldig greit, men litt skuffende kom disen sigende på etterhvert som vi kom høyere opp i landet. Jeg hadde vært en tur innom butikken før jeg forlot Beijing og hadde planer om å spise formiddagsmat oppe på muren, så det var bare å betale CNY 45 for å få tilgang til muren og legge i vei.

Det var dessverre litt dis, men man kunne se muren gå helt bort i horisonten både mot øst og vest!

Bare litt oppe i bakken var det utrolig bratt, og på vei ned igjen møtte jeg en del amerikanere som hadde gitt opp alt her, “We should have brought some dirt bikes, they climb rocks like theese!”, “If this wall was in our country we would have built a road beside it!” – jeg småhuret mer enn litt av alle kommentarene de slang ut av seg.

Dette var den bratteste delen jeg gikk, omtrent som bratteste del av Besseggen tenker jeg.

Også denne karen som jeg antar er vant med å gå på muren sleit litt når han skulle ned akkurat denne veldig bratte delen.

Jeg hadde lest at det skulle være “for mange turister” ved Badaling, men det var slett ikke så ille nå i oktober, og desto lenger jeg gikk, desto færre ble det å se, noe som i grunn passet meg helt fint.

Nærmest veien var det en del turister, desto lenger jeg gikk desto færre ble det å se.

Her er utsikten mot det siste tårnet det var lov å gå til og et bilde derfra videre innover. Jeg fant en fin plass der inne hvor jeg spiste mat, og mens jeg satt der i rundt 45 minutter var det kun et dansk par og to briter som tok turen helt inn, resten syntes nok de hadde sett nok lenger nede.

Det vi ser her er siste del av muren som det var lov å gå på, "fjerde tårn".

Her har jeg gått så langt man hadde lov til og tar bilde videre innover.

På vei ned igjen fant jeg ut at jeg måtte forsøke å ta et blide av meg selv på muren – det viste seg at det ikke var bare enkelt å fokusere på rett ting, få et ok utsnitt *og* smile samtidig, men dette ble da ikke så aller verst.

Et bilde av undertegnede oppe på muren - måtte ha et bevis på at jeg ikke bare har kjøpt bildene på Internet :-)

Man ser en del morsomme skilt og andre greier her i landet, jeg har tatt bilde av noen og her er et par.

"Ja, vel, jeg får vel gjøre det da?"

Ikke vet jeg hva dette var, men de spillte i hvert fall Timbuktu for full musikk der.

Om noen lurer – det blir ikke noen fellestur til muren på meg i morgen : – )

Beijing: Himmelens tempel, olympiaparken og litt mer

2009-10-14

Det var godt å sove litt lenge i dag, så da gjorde jeg det, men kom meg da ut og fikk sett litt også.

Dagens første oppgave, etter frokosten, var en tur til sentralstasjonen for å kjøpe en togbillett til Shanghai neste uke. Jeg er blitt fortalt at det kan være smart å kjøpe billetten i god tid, så da gjorde jeg det. Utrolig enkelt og greit, de hadde én billettbod (av 90?) som var merket “Foreign people” og der snakket damen bak skranken bra engelsk og ga meg en sovekupebillett for neste tirsdag mot at jeg ga henne en liten haug med penger. Disse nye og kjappe togene innenriks i Kina er forholdsvis dyre, ikke som i Norge, men faktisk ikke så veldig langt unna.

Deretter tok jeg t-banen videre til Tiantan Dongmen også bar det inn i nordenden av “Himmelens tempel”-park hvor bildene under er hentet fra.

PS: om du klikker på bildene får du de opp i større versjon med kommetar, og det er mulig å bla seg fra bilde til bilde

Nordre inngang til Himmelens tempel - hvem plasserte den skjermen der?!

Litt innenfor inngangen til Himmelens tempel

I alle parkene jeg har vært i til nå så kryr det av kinesere, som jeg antar er fra Beijing, og som bruker parkene til avslapping, dans, sang, ballspill og annen moro – litt som Vigelandsparken på en meget bra dag, her ser det ut til å være slik hver dag.

Kineserene bruker virkelig parkene sine - her fra innsiden av Himmelens tempel-park

Mens jeg gikk der inne og ruslet, så på Ekkoveggen, diverse små og store bygninger og tok det hele riktig med ro så ble det mørkt og parken skulle stenge, så da gikk jeg ut igjen i sørenden.

Søndre inngang, eller utgang for min del, til Himmelens tempel

Mange timer hadde gått siden frokosten så jeg fulgte lukta og fant ganske kjapt denne sjappa som solgte grillspyd til oss som passerte ute i gata. Jeg tror det var kylling jeg kjøpte, men er ikke helt sikkert. Godt var det i hvert fall!

Her kjøpte jeg et utmerket grillspyd!

Litt etterpå snublet jeg over en tilsvarende grill til og kjøpte dagens andre grillspyd *slafs*. Blid og fornøyd fant jeg nærmeste t-banestasjon og dro opp til “Forrest park”, eller “Olympic forrest park” som det tydeligvis heter nå. Parken var stengt, men det gjorde ikke så mye, min plan var å gå tilbake ned “Olympic green” og forbi “Fugleredet”.

Beijing sin nasjonalstadio - kjent fra OL

Fra feiringen av nasjonaldagen, antar jeg

Inne på “Olympic green” var det også masse folk som brukte det voldsomt store arealet for hva det var verdt, noen mer organiserte enn andre.

Masse folk som koste seg med dans i Olympiaparken

Organisert dansing i Olympiaparken

Og til slutt et par t-bane bilder

Dette så jo nesten litt kjent ut? (linje 5 - et av de nyeste typene tog som er i bruk i Beijing)

Fra innsiden av tog på linje 13 ved siste stasjon, "Forrest park"

Las Vegas – Grand Canyon – Las Vegas

2008-11-20

Helga etter NHRA-finalene var det Street Car Super Nationals i Las Vegas og det måtte jeg jo ha med meg, men først ventet en tur langs Route66 til Williams og Grand Canyon via Boulderdammen. Mange helt utrolig veier – bare så synd jeg satt i en bil og ikke på en MC denne delen av turen.

Langs Route66 virker det tidvis som om tiden har stått stille i 30-40 år. Dette var en butikk like ved Hackberry hvor jeg ikke var inne, men bare måtte stoppe opp for å ta noen bilder.

Min Grand Prix hadde nok hatt lite utbytte av 110 oktan, så jeg gikk for vanlig 87, men ble veldig fasinert over at det var mulig å kjøpe VP racefuel fra pumpe.

På veien langs Route66 fant jeg noen fine “rocks” som amerikanerene naturligvis hadde laget vei opp til. I det jeg var på tur ut i terrenget for å se meg litt mer om kom det en ranger eller hva han nå var på en firehjuling og anbefalte meg å heller kjøre ned igjen til veien for de dreiv med skytetrening der oppe denne dagen …

Ikke alle veiene i USA er like spennende, men morsomt å se for en nordboer :-)

Etter ganske mange timer i bilen kom jeg fram til den lille byen Williams sånn utpå kveldinga. Der var det bare å slenge seg inn på Cruiser’s Route66 Cafe og slenge nedpå dagens andre biff – den første ble inntatt som en “frokostbiff” på en trailerstopp på veien. På denne Cafen hadde de også lokalt brygget og veldig godt øl og det var masse trivelige folk der.

På kvelden hadde jeg selskap av denne kule bjørnen som damene på Cannon Country Inn hadde plassert i senga mi, og dens brødre i de sju(?!) andre rommmene de hadde på hotellet sitt. Dette hotellet, eller huset, eller hva man vil kalle det lå som nærmest nabo til Williams jernbanestasjon hvor jeg dagen etterpå tog toget innover til Grand Canyon. I turistsesongen, både på sommeren og like før jul, kjører de med gamle og fine damplokomotiv, jeg ble fraktet av et noe nyere diesellok, men turen var alikevel fin med underholdning av diverse lokale helter. Denne togturen anbefales for alle som skal inn til Grand Canyon!

Inne ved Grand Canyon så ble jeg med på en bussrundtur oppe på kanten da jeg ikke hadde nok tid til å gå ned i krateret før toget skulle returnere. Jeg skjønte fort hvor Grand kom fra, og det frister noe voldsomt å returnere dit seinere og rafte nedover Colorado River som vi kunne se nede i bunnen.

Ei søt amerikansk jente fra St Barbara insisterte på at jeg ikke kunne være ved Grand Canyon uten å ha et bilde av meg selv, så da fikk hun lov til å ta et :-)

Samme jenta sa at “You just have to go to Sedona before you leave Arizona”, så da gjorde jeg det – og det var virkelig verdt den lille ekstra kjøreturen. Som en liten Grand Canyon, men med bebyggelse midt nede i canyonen og vei ned!

Fra Sedona kjørte jeg videre rundt nordkanten av Grand Canyon, der var det mange små canyoner og ellers stort sett bensinstasjoner og rednecks.

Også her skulle jeg veldig gjerne hatt en MC og ikke sofabilen min, positivt var det dog at man ganske lett kan ta bilder mens man kjører bil – det er litt skumlere på to hjul :-)

Etter tre dager med utrolig mange flotte inntrykk orket jeg rett og slett ikke å stoppe bilen for å ta bilde av solnedgangen, men etter ørten forsøk ut sidevinduet på bilen i fart fikk jeg noe som nesten ble bra – deretter var det full gass tilbake til Las Vegas.