Installere MoDaCo-rom på HTC Hero-mobiltelefon

2009-11-14

For noen uker siden kjøpte jeg meg en HTC Hero-mobiltelefon, som kjører operativsystemet Android og baserer seg på en tilpasset Linux-kjerne.

Telefonen har stort sett fungert flott, ikke minst så er muligheten for å bruke Spotify på den utrolig kjekt, men hackeren i meg ville gjerne ha root-tilgang på telefonen, og gjerne noen oppgraderinger og forbedringer utover det HTC har gjort, og etter litt lesning fant jeg ut at det var MoDaCo-rom som var veien og gå.

Siden min telefon hadde rom-versjon 2.73.405.5, (den siste offisielle romen fra HTC i dag), da den ble levert meg fra Komplett så var ikke veien til MoDaCo like rett fram som mange av “bruksanvisningene” jeg fant ute på nettet tilsa, og derfor poster jeg dette her slik at kanskje andre kan finne det og dra nytte av det.

MERK: Om du er redd for å miste garantien på telefonen, redd for at den skal bli ei fin papirvekt eller ikke skjønner mer enn halvparten av det du alt nå har lest i denne artikkelen så vil jeg ikke anbefale at du forsøker – det kan nemlig gå galt …

Det er også slik at oppsett, instillinger og installerte programmer vil forsvinne når du bytter rom!

Som nevnt så er det ikke helt rett fram å bytte rom på telefoner av denne typen, da trikset med å bytte ut recovery-image med ADB og Fastboot ikke lenger er mulig siden HTC har lagt inn en sperre mot det.

Trikset da blir å bruke FlashRec som benytter seg av en kjent exploit i Linux-kjernen som HTC har med i 2.73.405.5-romen sin – stor takk til de som har kommet på denne metoden! (jeg antar at HTC vil tette dette hullet i neste offisielle release, men det vil jo tiden vise).

Det finnes sikkert mange måter å gjøre selve bytte av rom på, men her er metodene jeg brukte.

Nedlasting fra nett, kopiering til SD-kort

Du trenger tre filer fra nettet:

Last disse ned til datamaskinen din. APK-fila og romfila brukes som de er, mens recovery-image-fila må du pakke ut og plukke ut kun fila “cm-hero-recovery.img” som du finner i “Hero”-katalogen. Deretter kopier du disse tre filene (.apk, .zip og .img) til root-katalogen på SD-minnekortet du har i telefonen. Mange av guidene på nett sier at man må formatere SD-minnekortet, men det er ikke nødvendig.

Det som derimot er nødvendig er et program som kan installere APK-filer fra minnekortet, og slike programmer finnes det flere av på Android Market – jeg installerte AppsInstaller og med AppsInstaller installerte jeg Flashrec på telefonen.

Flashing av recovery-image
Flashrec har mest lyst til å hente ned et passende recovery-image fra nett, men du vil bruke det du alt har lastet ned fra nett og lagt på SD-minnekortet. Start opp det nyinstallerte Flashrec-programmet og trykk først “Backup Recovery Image”, på den måten kan du gå tilbake til HTC sin versjon siden. Deretter skriver du inn “/sdcard/cm-hero-recovery.img” i tekstboksen og trykker “Flash Custom RecoveryImage”. Flashrec har en knapp for å boote telefonen direkte til recovery-mode, men den fikk ikke jeg til å fungere, så bare slå av telefonen helt (shutdown).

Boote opp i recovery-mode
Med telefonen avslått holder du inne “home”-knappen mens du skrur telefonen på, etter litt tid vil du ende opp i recovery-mode, hvor du kan gjøre resten av det du ønker!

TA BACKUP AV ORGINAL ROM!
Velg “Nandroid v2.2 backup” (dette tar litt tid)

Gjennopprett fabriksinstillinger
Velg “Wipe data/factory reset”

Installer MoDaCo-rom
Velg “Apply sdcard:choose zip”
Velg zip-fila du har kopiert til SD-minnekortet og installer (dette tar litt mye tid)
Hent en kopp kaffe

Reboot
Nå rom-en er ferdig installert velger du “Reboot system now”

Kryss fingre
Vent på at telefonen skal boote den nye fine MoDaCo-romen. (dette tar litt tid)

Så enkelt, og alikevel så vanskelig!

Les mer hos MoDaCo og send en stor takk til de som har gjort dette mulig!

Til slutt litt gøy:

olekvi@x61:~$ ssh -p 2222  root@hero
root@hero's password:
# uname -a
Linux localhost 2.6.27-mck-teknologist-1.8 #21 PREEMPT Tue Nov 3 16:01:55 CET 2009 armv6l GNU/Linux

# df -h
Filesystem                Size      Used Available Use% Mounted on
tmpfs                    96.0M         0     96.0M   0% /dev
tmpfs                     4.0M         0      4.0M   0% /sqlite_stmt_journals
/dev/block/mtdblock3    170.0M    136.7M     33.3M  80% /system
/dev/block/mtdblock5    165.8M     65.6M    100.2M  40% /data
/dev/block/mtdblock4    130.0M      1.4M    128.6M   1% /cache
/dev/block//vold/179:1
                         14.9G      4.4G     10.5G  30% /sdcard

# free
              total         used         free       shared      buffers
  Mem:       196512       193716         2796            0         9412
 Swap:        81912            0        81912
 Total:       278424       193716        84708

# cat /proc/cpuinfo | head -3
Processor	: ARMv6-compatible processor rev 2 (v6l)
BogoMIPS	: 245.78
Features	: swp half thumb fastmult edsp java

Kina – ei oppsummering

2009-10-31

Dessverre så er det slutt på ferien for denne gang, og jeg sitter på Terminal 3 ved Beijing International Airport. Terminal 3 er et imponerende skue, på lik linje med så mye annet her i Beijing – dessverre ligger tåka tett rundt terminalens gater slik at jeg bbare ser to til tre fly bortover rekka som egentlig burde være på ti til tolv. Kanskje er det nettopp tåka som er årsaken til at min flight, CA931 (LH2033) til Frankfurt, er forsinket? Foreløbig forventet avgang er 1530, ikke 1405 som det skulle vært. Godt jeg var ute i god tid : – )

Snodig nok er det ikke wlan-tilgang her utenom for China Mobile-kunder og deres venner; jeg finner i hvert fall ikke noen måte jeg kan få kjøpt tilgang for en time eller tre, men Spotify virker jo flott offline, og jeg skriver vel strengt tatt minst like bra uten distraksjon fra Internetts alle herligheter og uvesentligheter. Da passer det kanskje med en oppsummering av hva jeg mener er kjekt å vite som turist i Beijing og Shanghai, som så kan postes når jeg kommer hjem til Oslo.

Beijing

Transport

Offentlig transport er meget bra utbygd i Beijing og jeg brukte dette stort sett hele tiden, med unntak av et par taxiturer når den store sekken skulle være med over litt lengre distanser.

Det er lurt å kjøpe seg et Yikatong-kort, som er et påfyllbart rfid-kort som kan brukes på alle busser og t-bane-linjer i byen. Kortet koster CNY 20 i depositum, og kjøpes i billettlukene f.eks på en t-bane-stasjon. Deretter kan det fylles i de samme lukene, eller i automater som er tydeligmerket med “charge”. Husk at dette kortet aldri skal stikkes inn i billettautomatene ved gatene, men bare legges nedtil. Kjøper du derimot enkeltbilletter skal disse først legges nedtil ved påstigning, også inn i automaten ved avstigning – på denne måten blir alle engangsbilletter samlet inn og gjenbrukt.

T-bane og buss i Bejing er veldig billig. T-banen koster CNY 2 med ubegrenset antall overganger, og buss fra 0.8 CNY og oppover. Merk at du på en del bussruter må trekke kortet både ved påstigning og avstigning. Glemmer du det siste så blir kortet “invalid” – et triks for å få det brukbart igjen da er å legge det på innsiden av en gate du egentlig skal gå inn gjennom. Da trekker systemet automatisk “makspris” som er noen yuan, og vips virker kortet fint igjen.

Til og fra flyplassen er det veldig enkelt å ta Airport Express – koster CNY 38 hver vei og det kan også betales med samme kort.

Taxi er også billig, men vær oppmerksom på at omtrent ingen taxisjåfører snakker engelsk, og det kan være litt vanskelig å forklare hvor du skal. Jeg tok taxi bare noen få ganger og benyttet meg da av et kart som jeg hadde krysset av hvor jeg ville – det gikk bra, men regn med å måtte være litt kreativ, og følg litt med på hvor dere kjører i tillfelle det har blitt noen misforståelser. På enkelte tider av døgnet er trafikken ganske ille og det kan derfor gå ganske tregt i en (taxi)bil. Verdt å nevne er også at dte virker som nesten alt er lov i trafikken, og man bør ikke ha et alt for dårlig hjerte når man setter seg inn i en taxi – jeg har dog knapt sett en eneste trafikkulykke, så jeg tror det er relativt trygt selv om det ikke alltid virker slik.

Skal man ut av byen, for eksempel til Badaling eller Tianjin, så er tog å anbefale. Det er relativt rimelig, veldig komfortabelt og raskt.

OBS: Som fotgjenger har du / må ha vikeplikt for biler selv om du går på grønn mann eller i et fotgjengerfelt uten lysregulering. Se deg alltid godt om, og husk at alle biler, busser og sykler svinger til høyre på rødt! Tenk også på at det ofte kommer sykler opp på høyresiden av bussen du er i ferd med å gå av!

Hotel
Jeg har bare bodd på to ulike hotel i Beijing, Redwall Hotel og Holiday Inn Express Guangshun. Begge to ligger i det lavere prissegmentet med en pris på rundt 200-250 kroner per natt når man booker og betaler på forhånd og jeg anbefaler begge to! Jeg har brukt hotels.com til alle mine hotelbestillinger de siste tre årene og er veldig fornøyd både med websiden, servicen og prisene deres.

Redwall Hotel ligger rett ved Den Forbudte by og har dermed et ypperlig utgangspunkt for å oppleve mye av det som ligger mer eller mindre i sentrum av Beijing by. T-banens linje 5 til Dongsi og deretter et par-tre kvartal til fots eller på en buss gjør at det er enkelt å komme til hotellet og det er enkelt å komme seg til alle deler av Beijing derfra. Hotellet har meget koslig betjening, og mange av dem snakker godt engelsk og yter bra service.
En del av rommene, mitt blant annet, har vinduer ut mot et relativt trafikert veikryss hvor sjåførene tuter dagen lang, men det fungerer jo om ikke annet som en effektiv vekkerklokke! Ellers er rommene rene, sengene harde (noe som er vanlig i Kina) og de har TV utelukkende med kinesiske kanaler. Internett via TP-kabel på rommet er inkludert i prisen.
Det er to matsteder på hotellet, en kinesisk restaurant og en “western bar”. Førstnevnte serverte helt ok mat, men stedet så veldig shabby ut med møkkete duker og smågretten betjening. Western-baren hadde derimot ypperlig service, mindre spennenede, men god mat og veldig godt lokalt øl. Prøv porteren der om du har muligheten!

Holiday Inn ExpressGuangshun ligger utenfor Beijing sentrum, oppe ved femte ringvei. Det er litt langt å gå til t-banen fra hotellet, men til gjengjeld er det veldig mange busser som stopper rett utenfor hotellet. Disse bussene kan man enten ta direkte dit man skal, eller man kan ta f.eks buss 117 til Beiyuanlu North på t-banens linje 5. Dette hotellet har frokost inkludert i alle reservasjoner. Frokosten består stort sett av kinesiske retter og er helt ok, ikke noe mer. I samme bygg som hotellet er det et relativt stort kjøpesenter og det er også en meget fin sjømat-restaurant der. Hotellet har veldig fine, rene og praktiske rom med det fineste hotel-badet jeg har sett noen gang – beligenheten gjør altså at man får veldig mye annet for pengene her! Også her er det Internett levert via TP-kabel inkludert i romprisen og tv-en har diverse internasjonale kanaler som CNN. (jeg sjekket i grunn aldri noe mer)

Ting å se
Den forbudte by
Den kinesiske mur
Himmelens tempel
Sommerpalasset
osv osv osv

Beijing er en super by for turister hvor man føler seg trygg!

Shanghai

Transport
T-banesystemet er godt utbygd og greit å bruke. Med Shanghai Public Transprortation-kort fungerer det på samme måte som i Beijing, men prisene er vesentlig høyere og er avhengige av hvor langt du reiser og flere av stasjonene hvor det er overgang har veldig lang avstand mellom de ulike linjene, f.eks på People’s Square.

Det samme kortet gjelder også for betaling på buss og taxi, men jeg opplevde at taxisjåføren nektet å ta betalt med kortet, da skal man visstnok kunne kreve gratisreise, men jeg la ikke velidg mye innsats i det. Taxi er nemlig priset omtrent som i Beijing, og siden buss og t-bane er vesentlig dyrere, samtidig med at trafikken i Shanghai stort sett flyter greit, så kan det være smart å benytte taxi en del – også her er det viktig at du enten har et godt kart du kan vise hvor du vil på, eller har adressen til destinasjonen skrevet ned på kinesisk..

Hotel

Jeg hadde egentlig planer om å tilbringe alle nettene på ett hotell i Shanghai, men slik ble det ikke.

Rayfont Shanghai Xuhui Hotel er litt utenfor sentrum. Det er relativt greit å komme seg hit med t-bane eller buss, men taxi kan anbefales om du har mye å bære da det er et stykke til nærmeste busstopp. Det er mulig jeg har uheldig, men guttevalpen i resepsjonen som tok i mot meg fant ikke reservasjonen min, og han nektet å snakke med Hotels.com sin helpdek for å rydde opp i dette – det hele var tydlig kun min feil, og det at han snakket veldig begrenset med engelsk gjorde ikke saken noe bedre. Jeg ble bare ei natt, som kostet meg noe mer enn jeg hadde tenkt, men hotellet var bra det bare man fikk seg et rom. Rommet inkluderte internett-tilgang og tv med blant annet CNN og BBC etter hva jeg husker. Hotellet anbefales om du er sikker på at reservasjonen er i orden ….

City Hotel Shanghai ligger i nærheten av buisiness-strøket og var helt greit, spesielt med tanke på pris og beliggenhet. Grei tilgang med t-banens linje 1 til South Shaanxi Road eller linje 2 til West Nanjing Road og meget koslig betjening som ga god service. Hotellet har flere restauranter, svømmebasseng og alt hva man kan ønske seg utenom gratis internett-tilgang. Denne kostet CNY 0.8 per minutt, med makspris på CNY 100 per dag – merkelig dyrt, men ellers et hotell som helt klart anbefales. Er du mann går du for en Cowboy Steak på biffhuset i 5. etasje – er du litt mindre tøff, som meg, så går du for Cowgirl Steak!

Generelt

Mat

Man får kjøpt mat overalt! Tradisjonell kinesisk mat serveres fra gatehjørner og kiosker smat naturligvis fra rimelig og dyre restauranter. Min erfaring er at det langt fra alltid er noen sammenheng mellom pris og kvalitet. Prisen ser stort sett ut til å være styrt av beliggenhet og renome, noe som vel er ganske vanlig i de fleste steder. De beste middagene havnet på godt under CNY 100 for én person inkludert drikke, ofte nærmere CNY 50. Mnage steder har menyer kun på kinesisk, og det er tidvis en utfordring å vite hva man skal bestille, men det gjør jo det hele ekstra spennende!

Om man ikke vil ha kinesisk mat så er de store kjedene som Pizza Hut, McDonalds, Burger King og KFC godt representert og de servere det vanlige med enkelte kinesiske varianter. Maten her er veldig billlig, type CNY 25 for en stor KFC-meal, og kan jo være greit nok innimellom – maten serveres meget raskt og betjeningen som ikke snakker engelsk er relativt enkle å kommunisere med v.h.a pek og nikk-metoden : – )

Valuta og kortbrukt

Valutaen i Kina er Yuan, forkortet CNY eller RMB. En CNY er ca NOK 0.8, slik at det er relativt greit å se hva ting koster sammenlignet med priser man er vant med.
En del butikker tar de vanligste kredittkortene som VISA og Mastercard, men cash er som regel det greieste og i både Beijing og Shanghai finnes det nå minibanker stor sett overalt. Vær oppmerksom på at mange av disse er inne i “24 hour banking”-lokaler. Som vanlig gjelder det å bruke sunn fornuft når man benytter kort, men sjansen for å bli svindlet er neppe større enn hjemme – snarere tvert i mot.

Priser

Mye er billig, men langt fra alt. En del steder, spesielt på markedene, er det lagt opp til heftig pruting og her bør man ikke være redd for å fornærme selgerene. I vanlige butikker derimot er prisene vanligvis satt på forhånd, og man ser ikke folk stå og diskutere prisen på melk.

Telefoni

Det er lett å få kjøpt kontantkort både for mobil og for bruk til langdistansetelefoni, men enda enklere og billigere er det å bruke f.eks Skype eller en annen IP-teleofnileverandør som selger muligheten for å ringe ut fra PC, gitt at du har med din egen PC i hvert fall. Jeg har brukt Skype-out flere ganger for å si “hei” til folk hjemme, og det har fungert utmerket fra alle lokasjoner jeg har testet.

Internett

“The great firewall of China” blokkerer en god del nettsteder, f.eks Facebook, Twitter, diverse Google-tjenester osv. For normal nettbruk tror jeg ikke man merker så veldig mye, men jeg benyttet meg av en ssh-tunnell ut for all min webtrafikk, slik at jeg slapp å tenke noe mer på det. De stopper nemlig ikke ssh.

Det er 230V 50Hz i Kina, men pluggen for strøm er ulik den vi har i Norge så du trenger en adapter – jeg har en denne fra Clas Ohlson.

Og apropos strøm så anbefaler jeg alle som kjører linux å ta en titt på Powertop, etter å ha fulgt dens hint i tillegg til mine egen ideer lever nå laptopen min, en Lenovo X61T med Ubuntu 9.04, over 7 timer på ett batteri ved snill (Gnome + Spotify + vim for øyeblikket) bruk – det vil si rundt 10W forbruk til enhver tid.

Shopping i Beijing

2009-10-29

De to siste dagene har jeg gått rundt i en masse butikker og på markeder for å se på alt Beijing kan tilby meg for salg. Det er imponerende mye fint, rart, snodig og billig som selges, og for de som er glad i å kjøpe ting (de ikke trenger) så må dette være et supert sted!

Sjøl var det egentlig bare to ting jeg var på virkelig jakt etter, det ene var altså en drage og det andre var ei litt ok veske som har plass til en liten laptop. Begge deler er nå innkjøpt, med mer og mindre vellykket pruting – det viktigste for meg er dog ikke hvor mye billigere jeg kunne fått ting, men at jeg synes jeg har betalt en ok pris i forhold til varen jeg har fått.

Det finnes veldig mange steder å handle i Beijing, men jeg har vært på følgende steder i tillegg til tilfeldige butikker jeg har ramlet innom:

Silkemarkedet – Xuishui
T-banens linje 1 eller 5 til Guomao.

Her selges klær, smykker, suvernier og noe elektronikk, i tillegg er det selvsagt mulig å kjøpe silke og annet stoff, slik navnet tilsier.

Inne i bygget hersker det mer eller mindre kaos, litt avhengig av når på døgnet man er der, og dermed hvor mange andre handlende det er. Jeg synes det er utrolig slitsomt når alle vil selge deg noe hele tiden, og roper ut, drar deg i klærne og generelt gjør alt de kan for å vekke oppmerksomheten din, men det er mulig å finne fine ting til en billig penge her. Alt av “merkeklær” er fake, men mye av klærne virket til å ha helt ok kvalitet i hvert fall.

Perlemarkedet – Hong Qioa
T-banens linje 5 til Tiantan Dongmen.

Litt i samme stil som silkemarkedet hva gjelder utvalg, men med stort fokus på perler i tillegg til at man i kjelleren kan få kjøpt fisk, frosk og andre småkryp. Jeg styrte glatt unna! Ellers så er nivået på selgerene litt mindre pågående her enn på silkemarkedet, men fortsatt ganske slitsomt for den som ikke er vant med slik. Dragen min ble kjøpt her, og jeg syntes ikke jeg var sånn veldig hard til å prute, men prisen havnet på under 10% av opprinnelig forlangende, og slik tror jeg det er med stort sett alt som blir solgt der.

Yaxiu marked
T-banens linje 10 til Tuanjieh og deretter noen hundre meter vestover til fots, forbi et par andre kjøpesenter som selger merkeklær til samme priser som i Norge eller over.

Vesentlig roligere atmosfære enn både Silkemarkedet og Perlemarkedet og med omtrent samme utvalg. Jeg vil anbefale alle som bare har tid til / vil ta seg tid til ett (fake)markedsbesøk om å ta turen hit. Det eneste som trakk ned i forhold til de to overnevnte stedene var at det var langt mindre oversiktlig og mer rot.

Wangfujing marked.
T-banens linje 1 til Wangfujing og tar man rett utgang så er man direkte inne i Oriental Plaza Market.

I dette området er det veldig mange butikker. Ekstremt mange vil jeg vel si, noen av byggene tar det mange minutter bare å gå fra en ende til en annen selv uten å se på noe, og de har gjerne to, tre og fire etasjer. Utvalget er enormt, fra dyre Rolex-er lengst sør til billige kopier litt lenger nordvest, og ditto for merkeklær og annet.

Det er også mye matsalgt i dette området, så om man ikke skal handle noe er det verdt å ta en tur hit både for å se og for å kjøpe seg litt tradisjonell kinesisk mat eller snacks som en skorpion på pinne eller lignende.

Generelt så er det rart å se hvordan det kan eksistre så utrolig mange dyre og flotte butikker som for meg aldri ser ut til å selge noe som helst her i denne byen, men det er vel vi turister samt (ny)rike kinesere som gjør det mulig – jeg skjønner det dog ikke!
I samme bygg som hotellet jeg bor på nå, Holiday Inn Express Guangshun er det et slik senter, og da jeg så litt etter den tidligere omtalte veska der i går ettermiddag så var det brått fire ekspeditriser rundt meg som dro fram den ene veskemodellen etter den andre – det var nesten så jeg følte meg litt slem når jeg gikk uten å kjøpe noe, og det er mulig det er nettopp det de satser på : – )

Er du glad i shopping – dra til Kina!
Men for min del ble det bare en liten mulighet nå helt på slutten av en fantastisk tur med historie, teknologi og kultur som hovedingredinser. Imorgen setter jeg meg på flyet til Frankfurt og deretter hjem til Oslo – det frister egentlig ikke i det hele tatt akkurat nå.