Helga etter NHRA-finalene var det Street Car Super Nationals i Las Vegas og det måtte jeg jo ha med meg, men først ventet en tur langs Route66 til Williams og Grand Canyon via Boulderdammen. Mange helt utrolig veier – bare så synd jeg satt i en bil og ikke på en MC denne delen av turen.

Langs Route66 virker det tidvis som om tiden har stått stille i 30-40 år. Dette var en butikk like ved Hackberry hvor jeg ikke var inne, men bare måtte stoppe opp for å ta noen bilder.

Min Grand Prix hadde nok hatt lite utbytte av 110 oktan, så jeg gikk for vanlig 87, men ble veldig fasinert over at det var mulig å kjøpe VP racefuel fra pumpe.

På veien langs Route66 fant jeg noen fine “rocks” som amerikanerene naturligvis hadde laget vei opp til. I det jeg var på tur ut i terrenget for å se meg litt mer om kom det en ranger eller hva han nå var på en firehjuling og anbefalte meg å heller kjøre ned igjen til veien for de dreiv med skytetrening der oppe denne dagen …

Ikke alle veiene i USA er like spennende, men morsomt å se for en nordboer

Etter ganske mange timer i bilen kom jeg fram til den lille byen Williams sånn utpå kveldinga. Der var det bare å slenge seg inn på Cruiser’s Route66 Cafe og slenge nedpå dagens andre biff – den første ble inntatt som en “frokostbiff” på en trailerstopp på veien. På denne Cafen hadde de også lokalt brygget og veldig godt øl og det var masse trivelige folk der.

På kvelden hadde jeg selskap av denne kule bjørnen som damene på Cannon Country Inn hadde plassert i senga mi, og dens brødre i de sju(?!) andre rommmene de hadde på hotellet sitt. Dette hotellet, eller huset, eller hva man vil kalle det lå som nærmest nabo til Williams jernbanestasjon hvor jeg dagen etterpå tog toget innover til Grand Canyon. I turistsesongen, både på sommeren og like før jul, kjører de med gamle og fine damplokomotiv, jeg ble fraktet av et noe nyere diesellok, men turen var alikevel fin med underholdning av diverse lokale helter. Denne togturen anbefales for alle som skal inn til Grand Canyon!

Inne ved Grand Canyon så ble jeg med på en bussrundtur oppe på kanten da jeg ikke hadde nok tid til å gå ned i krateret før toget skulle returnere. Jeg skjønte fort hvor Grand kom fra, og det frister noe voldsomt å returnere dit seinere og rafte nedover Colorado River som vi kunne se nede i bunnen.

Ei søt amerikansk jente fra St Barbara insisterte på at jeg ikke kunne være ved Grand Canyon uten å ha et bilde av meg selv, så da fikk hun lov til å ta et

Samme jenta sa at “You just have to go to Sedona before you leave Arizona”, så da gjorde jeg det – og det var virkelig verdt den lille ekstra kjøreturen. Som en liten Grand Canyon, men med bebyggelse midt nede i canyonen og vei ned!

Fra Sedona kjørte jeg videre rundt nordkanten av Grand Canyon, der var det mange små canyoner og ellers stort sett bensinstasjoner og rednecks.

Også her skulle jeg veldig gjerne hatt en MC og ikke sofabilen min, positivt var det dog at man ganske lett kan ta bilder mens man kjører bil – det er litt skumlere på to hjul

Etter tre dager med utrolig mange flotte inntrykk orket jeg rett og slett ikke å stoppe bilen for å ta bilde av solnedgangen, men etter ørten forsøk ut sidevinduet på bilen i fart fikk jeg noe som nesten ble bra – deretter var det full gass tilbake til Las Vegas.